| 摘要 |
<p>I det minste en komponent av en emballasje (10) omfatter i det minste et første plastmateriale (f.eks. høydensitetspolyetylen HDPE, polypropylen PP) som har et første elektromagnetisk energiabsorpsjonsspektrum og, dispergert i det første plastmateriale, et andre plastmateriale (f.eks. etylen vinylacetat EVA) som funksjonerer som en visuelt ikke-påvisbar markør og har et andre elektromagnetisk energiabsorpsjonsspektrum. For å autentifisere emballasjen ledes elektromagnetisk energi, fortrinnsvis infrarød energi, som omfatter minst én bølgelengde som absorberes av det andre plastmateriale, på emballasjen for å påvise nærvær av det andre plastmateriale.</p> |
